Det begynte med boka «Betraktning over verdens dårlighet», og fortsatte med boka «Forsøk til
avhandling om Guds visdom», som utkom samme år. Begge bøkene ble skrevet kort tid etter hans åndsdåpsopplevelse og den første var ferdigskrevet kun to måneder etter.
Han andre bok «Forsøk til avhandling om Guds visdom», ble skrevet fordi han mente den første var for knapp og ufullstendig på en del punkter. Han ønsket på en mer utfyllende måte å framheve budskapet som Gud hadde gitt ham.
Hauges tredje bok, «En sannhets bekjennelse om salighets sak», ble skrevet på bakgrunn av hans første fengselsopphold, og alle de falske rykter som hadde oppstått. Han sier at han ønsket å bekjentgjøre sin uskyld, og tilbakevise løgn og usannheter. Skriftet er derfor et forsvarsskrift,
men også et angrepsskrift. Det er heller ikke vanskelig å forstå Hauges reaksjon på øvrighetens framferd. Hauge skriver tydelig om forførelse og antikristens ånd i den siste tid, som forvrenger sannheten i Guds ord.
«De enfoldiges lære og avmektiges styrke» er Hauges fjerde bok og ble skrevet på svært kort tid. Formålet var å tilbakevise de beskyldninger som særlig var reist mot ham etter utgivelsen av hans forrige bok «En sannhets bekjennelse om salighets sak». Selv om det ble et stridsskrift, er det også et sterkt bibelsk forsvar for sann og levende kristendom.
Hans Nielsen Hauges bøker fikk stor utbredelse blant den vanlige mann og kvinne. Sammen med hans forkynnelse ble de et redskap som forvandlet livet til tusener av norske menn og kvinner.